Sikkerhetstips for vandring i Astafjorden

Det er fortsatt sjeldent at redningsoppdrag er påkrevd, og de fleste vandrere vil aldri trenge hjelp fra Røde Kors.

De fleste vandrere er forberedt på fotturen de går på, men nå og da hører vi horrorhistorier om turister som drar ut på dagsturer i dresser, på seg dresser og har ikke mat eller vann. Til slutt må disse sannsynligvis reddes.

Flertallet av disse uheldige hendelsene kunne lett blitt unngått hvis turgåeren var forberedt. Her er noen ting du bør vurdere når du går i Astafjorden:

1. Kjenn området

Dette er hvor mange mennesker gjør en stor feil. Det er viktig å kjenne området du er på vei inn og å kjenne kravene til den spesifikke turen.

Hvor lenge er turen? Hvor mye tid skal det ta? Vil været forandre seg mye? Vil det bli mye kaldere når jeg blir høyere? Er det noen farer? Er jeg i god nok fysisk form for å gjøre det? Disse spørsmålene er viktige å vite før de forlater, da de bestemmer hva du trenger å ta med på fotturen.

Å kjenne området er det eneste viktigste skrittet for å være forberedt på fottur, spesielt når du går på lengre. Ved å vite hvor lenge det vil ta eller terrenget skal du vandre i vet du hva klær og utstyr du skal ta med deg.

2. Ta med ekstra klær

Været endrer seg raskt i norske fjell, så vær forberedt på det. Selv i hyggelige sommerdager kan temperaturen drastisk falle, regn kan komme fra ingensteds og tåken kan helt skjule visningen. Det er derfor viktig å ta med et ekstra lag med klær selv om sommeren.

Om vinteren bør du alltid ta med et ekstra sett ullsokker og ull og termisk undertøy (lange johns). Selv om du kanskje ikke trenger det, er det bedre å være forberedt på noe som skjer.

Når du går om våren eller høsten, anbefales det også å ta med en lue og et par hansker, selv om temperaturen er varm ved utgangspunktet. Hvis det blir kaldere når du kommer til en høyere høyde, vil du være i stand til å holde seg varm.

3. Ta med mat

Når du går på fotturer som varer i flere timer eller til og med dager, er det viktig å ta med mat og høy energi snacks. Ett eple er ikke nok på en 8-timers tur.

Når du går for en flerdagers tur, anbefales det også å ta med nok mat til minst en ekstra dag, hvis noe skjer underveis. Det er bedre å ta litt for mye, enn ikke nok.

4. La noen vite hvor du er

Selv om du reiser alene og ikke kjenner noen i Astafjorden, la noen venner eller familie vite hvor du går og hvor lenge det skal ta. Hvis noe skal skje, vet i hvert fall noen hvor du er, og muligheten for et vellykket redningsoppdrag er mye høyere.

5. Det er ingen skam i omvendt

Den 8. “Regelen” i Norsk Fjeldskode sier “Vend tilbake i tid”; fornuftig tilbaketrekning er ingen skam.

Hvis været forandrer seg og du er usikker på om du kan nå målet ditt, vri deg og gå tilbake. Ikke prøv å tåle været som andre kan risikere livet for å redde deg.

Tannlege i Astafjord

Det er et offer noen mennesker gjør ved å leve i de store åpne rom: ingen å ta vare på sine tenner.

En mangel på tannleger i landlige Astafjord og andre stater har forlatt beboere med lite å smile om. En koalisjon dannet i Astafjord presser på for lovgivende reformer for å tiltrekke seg tannleger, dersom ikke tannlegerne selv, to underordnede områder.

Astafjord har ingen tannleger, og lar beboerne velge å ta lange stasjoner til en tannlegevakt i Oslo eller ignorere tennene. The first solution is expensive and time consuming, the latter is poorly advised by dentists and doctors.

“Tannpleie handler om mer enn bare tenner, det handler om hele kroppen.”

Dårlig vare på tennene og tannkjøttet kan føre til infeksjoner skadelig for hjertet og lungene samtidig som vi bidrar til diabetes, slag, lav fødselsvekt og andre forhold, i henhold til Surgeon General i Norge.

Mangelen på tannleger er nasjonalt i omfang. En del av en nylig 13 millioner pakke med helseproblemer annonsert av Institutt for helse og menneskelige tjenester inkluderer 4,3 millioner dollar for dental arbeidsstyrkebehov i underserved regioner.

Mangelen i landlige Astafjord er sporet til flere faktorer. Tannleger gjemmer seg på grunn av lave refusjonsbeløp for pasienter, som er mange på landsbygda. Lønnene er lavere i landlige områder. Astafjord har ingen tannskole. Endelig er gjennomsnittsalderen for tannleger i Astafjord 50 år. Når de går på pensjon i landlige områder, erstatter de unge tannlegen dem ikke.

Stort sett mislykket i tidligere Arbeidet med å lokke flere tannleger til landlige Asta Fjorden koalisjonen kalt Asta Fjord Dental prosjektet er nå presser for statlig lovgivning for å tillate lisensiering av “tann terapeuter” som ikke ville bare rene tenner, men gjøre uttrekk og fylle inn.

They should work under the supervision of dentists, although they may be in remote offices.

Dental terapeuter kan avhjelpe tannlegen mangel veien lisensiert praktiske sykepleiere fylt et behov i 1950 og 1960 for medisinsk behandling i områder uten leger, sier Mulholland.

“Vi bruker mid-level leverandører mye på medisinsk side”.

“Dental terapeuter omsorg for pasienten på samme måte på tann side.” Dental terapeuter brukes i Asta Fjorden og i mer enn 50 andre land.

Ulike stater har tatt forskjellige tilnærminger.

Norges velgere godkjente bare et 5 millioner obligasjonsproblem for å bygge statens første tannskole og hjelpe tannklinikker rundt om i staten. Andre stater har forsøkt mobile tannklinikker, tilbød skolepenger og lønn insentiver for potensielle tannleger, og sette opp bi-statlige skolepenger og lisens gjensidighet avtaler.

Arbeidet videreføres i prosjekt for regional kystsoneplanlegging

Troms fylkeskommune har tatt initiativ til en samordnet og helhetlig kystsoneplanlegging i fylket:

http://www.tromsfylke.no/Portals/0/Vedlegg/N%C3%A6ring/Kystsoneplanlegging%20Troms%20fylkeskommune%20Frode%20Mikalsen.pdf

De fire regionene er invitert til å delta med egne delprosjekt. Sør- og Midt-Troms har slått seg sammen om et felles prosjekt der bruk av Astafjordprosjektet skal legges til grunn i prosessen. Delprosjektet er finansiert og prosjektlederstillingen er utlyst med søknadsfrist 13.12.12. Det tas sikte på ansettelse i løpet av januar og oppstart så snart prosjektleder er på plass.

Astafjordprosjektet tar med Heggen vgs til oppdrettsanlegg

Som en videreføring av informasjonsbesøket på Heggen vgs i slutten av februar 2012 inviterte Astafjordprosjektet, i samarbeid med Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS elevene med lærere ut på besøk i et moderne oppdrettsanlegg. Anlegget ligger på Kjøtta, en liten øy i Harstad kommune. Hit kom elevene med hurtigbåt om morgenen og ble fraktet ut til oppdrettsanleggets flåte for omivinsing og infromasjon. Elevene fikk innblikk i det praktiske livet på en forflåte med daglige gjøremål. Daglig leder for Kleiva Fiskefarm AS, Johannes Arvesen, driftsleder Lars Berg og lokalitetsleder Bjarne Dragland fortalte og svarte på alle spørsmål fra elevene. Elevene fikk også være med ut på selve merdene og se hvordan fisken blir foret. Etter besøket ute på anlegget var det sosialt samvær med grilling i lånt grillbu på land og elevene fikk også tid til “Kjøtta by foot” før de returnerte til byen.

SLUTTMØTE ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III

 Sluttmøte i Astafjordprosjektet fase III ble avhold på Grand Hotell i Harstad tirsdag 15.05.2012, kl. 10-15.30.

Det var godt oppmøte og en flotte foredragsholdere fra SINTEF og Norges Geologiske Undersøkelse la frem arbeidet de har gjort i prosjektet.

Agenda for dagen:

  • 10:00 – 12:00    Velkommen ved Dag Sigurd Brustind, leder av styringsgruppen
    • Presentasjon av strømmodellen ved Dag Slagstad, SINTEF
    • Presentasjon av webløsningen ved Øyvind Knutsen, SINTEF
  • 12:00 – 12:45    Lunsj
  • 12:45 – 13.45    Presentasjon av NGUs resultater vedOddvar Longva, NGU
  • 13.45-14.45 Presentasjon av prosjektets resultater   Børge Arvesen/Tone Rasmussen
  • 14:45 – 15:30    Diskusjon, mulighet til innspill til en mulig fase 4 for å få effekt av resultatene
  • 15:30  AVSLUTNING

Oversikt over deltagere: Deltakerliste avslutningsmøte 15.05.2012 1

Vad är Astafjordprojektet?

Prosjektets startet høsten 2002 med at seks kommuner, som alle så at det trengte mer kunnskap om sin kystsone. Mer kunnskap skal gi grunnlag for bedre og mer miljøvennlig forvaltning av området. I 2010 ble prosjekt utvidet med 6 nye kommuner. Målsettingen er å få på plass en helhetlig kunnskapsbase for bærekraftig forvaltning av området fra Senja til Nordland. Prosjektets fase III skal ferdigstilles våren 2012.