SLUTTMØTE ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III

 Vi inviterer herved til sluttmøte i Astafjordprosjektet fase III.

Dato: Tirsdag 15.05.2012, kl. 10-15.30.

Møtested: Grand Hotell, Harstad

Agenda for dagen:

  • 10:00 – 12:00    Velkommen ved Dag Sigurd Brustind, leder av styringsgruppen
    • Presentasjon av prosjektets resultater   Børge Arvesen/Tone Rasmussen
    • Presentasjon av strømmodellen ved Dag Slagstad, SINTEF
    • Presentasjon av webløsningen ved Øyvind Knutsen, SINTEF
  • 12:00 – 12:45    Lunsj
  • 12:45 – 14:15    Presentasjon av NGUs resultater vedOddvar Longva, NGU
    • Kart
    • Miljø
  • 14:15 – 15:30    Diskusjon, mulighet til innspill til en mulig fase 4 for å få effekt av resultatene
  • 15:30  AVSLUTNING

Oversikt over påmeldte deltagere: Deltakerliste avslutningsmøte 15.05.2012 1

Miljørapport fra bunnprøver Astafjordprosjektet fase III

I 2010 ble det tatt en rekke miljøprøver fra sedimenteringsområdene i Astafjordprosjektet. Prøvene ble samlet inn av FF Seisma og ananlysene fretatt av NGU og Eurofins. Nå er endelig rapporten i sin helhet tilgjengelig for brukerne. Konklusjonen er at området som helhet har en svært god miljøstatus med hensyn til tungmetaller og miljøgifter. Der er dog noen unntak, Harstad Havn er ennå svært forurenset. Astafjordprosjektet har vært med å finansiert utredning av strømforholdene i havna. Resultatene har dannet grunnlaget for Multiconsult AS sin konsekvensutredning av det opp ryddingsarbeidet sm er igangsatt nå i vår.

Rapporten i sin helhet kan du laste ned her NGU Rapport miljøprøver2012

Sørreisa sentralskole på besøk hos oppdrettsanlegg

Onsdag 25. april fikk elevene og lærerne i 9 klasse ved Sørreisa sentralskole komme på besøk til et oppdrettsanlegg. Oppdrettsanlegget eies av Salaks AS og ligger utenfor Bjørga i Salangen kommune. Det kom to puljer med tilsammen 50 elever innom anlegget. Elevene kom med buss og ble fraktet ut til forflåten hvor de fikk innblikk i hva oppdrettsnæringa driver med og hvordan livet på et oppdrettsanlegg foregår. Marinbiolog Tone Rasmussen og driftsleder Kent Inge Bekkeli fortalte og svarte på spørsmål. Elevene fikk også ta en titt på hvordan fisken blir foret og en tur ut på en av merdene før de ble tok bussen hjem.

Det var et spennede besøk som gav elevene god innblikk inn i de ulike arbeidsmulighetene innen oppdrettsnæringen, noe som igjen kan være viktig når elevene skal bestemme seg for videre utdanning neste år.

 

Sørreisa ungdomskole på forflåte

Naturtyper i Astafjordprosjektet

I Norge har Artsdatabanken (Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold) laget en kunnskapsbasert naturtypeinndeling (Naturtyper i Norge – NiN) som skal gjøre det mulig å beskrive den norske naturen ved hjelp av et felles begrepsapparat (Halvorsen et al. 2009). Naturtypene er jevnlig oppdatert med ny informasjon og lett tilgjengelig for brukere. Med naturtypeinndelingen skal man kunne klasse all norsk natur inkludert områder under norsk suverenitet som havområdene, Svalbard og Jan Mayen (Halvorsen et al. 2009). Man finner naturtyper for alt fra fjelltopper og vidde til dyphavsområder og korallrev i naturtypeinndelingen til NiN.

Med naturtyper menes avgrensede områder med egne plate- og dyreliv og miljøfaktorer (biotiske og abiotiske faktorer) eller spesielle områder som skiller seg ut pga. spesielle biotiske eller abiotiske faktorer (Halvorsen et al. 2009). En naturtype er derfor en type natur som kan sees på som mer eller mindre ensartet med en unik sammensetning av organismer og miljøfaktorer (Halvorsen et al. 2009). Når et område er klasset skal man kunne si noe om hvilke organismer og miljøfaktorer som kan befinne seg her og dermed også være i stand til å utføre modelleringer.

Naturtypeinndelingen i Astafjordprosjektet har brukt NiN (versjon 1.0) som sitt rammeverk. Kun aktuelle hovednaturtyper og grunntyper som passet datasettet i dette prosjektet har blitt brukt (se Naturtyper i Norge (ver.1.0) oversikt over hovedtyper og grunntyper for fullstendig oversikt over hovednaturtypene og grunntypene (Anon 2011)). Prosjektet har laget egne klasser for naturtypene og referert til de tilsvarende NiN-kodene i tabellen nedenfor:

Betegnelse Observert klasse NiN-kode
Sterkt strømpåvirket hardbunn 1 M 9
Tareskogsbunn 2 M 10.1, M 10.2
Bergvegg (grotter) 3 M 8.1, M 11.5
Eufotisk hardbunn 4 M 11.1, M 11.2, M 11.3, M 11.4
Afotisk hardbunn 5 M 8.2
Eufotisk sandbunn 6 M 13.1, M 13.2, M 13.5, M 13.6
Eufotisk grusbunn 7 M 13.3, M 13.4
Afotisk sandbunn 8 M 12.1, M 12.3, M12.4
Afotisk grusbunn 9 M 12.2
Eufotisk løsbunn 10 M 15.1, M 15.2
Afotisk løsbunn 11 M 14.2
Periodisk anoksisk løsbunn 12 M 14.1

+ To klasser til ble klasset men ikke modellert i kart pga. få observasjoner:

Betegnelse Observert klasse NiN-kode 
Korallrev-bunn 13 M 6
Korallskogsbunn 14 M 7.1, M 7.2

 

Nedenfor er den fullstendige metodebeskrivelsen for biologisk kartlegging i kystsonen med beskrivelse av de enkelte naturtypene.

 

Referanser:

  • Anon 2011. Naturtyper i Norge (ver.1.0) oversikt over hovedtyper og grunntyper. Tilgjengelig: http://www.artsdatabanken.no/NIN_hovedtyper_og_grunntyper_Drj8E.pdf.file
  • Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F. 2008. Naturtyper i Norge – et nytt redskap for å beskrive variasjonen i naturen. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 1: 1-17.
  • Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F. 2009. Naturtyper i Norge – Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1:1-210.

Astafjordprosjektet tar med Heggen vgs til oppdrettsanlegg

Som en videreføring av informasjonsbesøket på Heggen vgs i slutten av februar 2012 inviterte Astafjordprosjektet, i samarbeid med Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS elevene med lærere ut på besøk i et moderne oppdrettsanlegg. Anlegget ligger på Kjøtta, en liten øy i Harstad kommune. Hit kom elevene med hurtigbåt om morgenen og ble fraktet ut til oppdrettsanleggets flåte for omivinsing og infromasjon. Elevene fikk innblikk i det praktiske livet på en forflåte med daglige gjøremål. Daglig leder for Kleiva Fiskefarm AS, Johannes Arvesen, driftsleder Lars Berg og lokalitetsleder Bjarne Dragland fortalte og svarte på alle spørsmål fra elevene. Elevene fikk også være med ut på selve merdene og se hvordan fisken blir foret. Etter besøket ute på anlegget var det sosialt samvær med grilling i lånt grillbu på land og elevene fikk også tid til “Kjøtta by foot” før de returnerte til byen.

Heggen vgs på besøk i oppdrettsanlegg

Astafjordprosjektet på Heggen Videregående skole i Harstad

Lærerne ved biologi og samfunnsgeografi på Heggen vgs

Mandag 27. februar var Astafjordprosjektet ved Tone Rasmussen og trainee Helena Kling Michelsen på Heggen Videregående skole i Harstad for å fortelle om prosjektet og hva man kan bli om man velger å studere biologi.

Først hadde prosjektet et møte med lærerne for å fortelle litt om prosjektet og diskutere mulighetene for å integrere resultatene fra dette i undervisningsopplegget til skolen.

Heggen vgs har et sterkt ønske om mer kontakt og tydeligere deltagelse i samfunnet rundt skolen. En har i biologi og samfunnsgeografi-undervisningen behov for å få bedre dialog med næringslivet og særlig distriktsnæringene rundt Harstad som er havbruk- og fiskerisektoren.

Vår trainee Helena Kling Michelsen gikk ut fra Heggen vgs for 6 år siden (2006) og i går var hun tilbake som ferdig utdannet marinbiolog med jobb i regionen. Hun holdt et foredrag om hvordan hun hadde valgt utdanning og hva hun jobber med i prosjektet. Elevene ved Biologi 1 ved Heggen vgs var engasjerte og stilte mange artige spørsmål.

 

Naturtypekartlegging i Astafjordprosjektet fase III

I 2010 ble det samlet inn 221 videolinjer fra like  mange lokaliteter i de tolv kommuene som er med i prosjektet.  Disse er nå analysert minutt for minutt. Analysemetodikk er utviklet av Tone Rasmussen og utført av trainee’ene Helena Kling Michelsen og Marianne Iversen.

Grafisk fremstilling av video

Alle grafiske fremstillinger av videomaterialet er også tilgjengelig i PDF-format for presentasjon til kommunene. For å gjøre analysene mer anvendelige skal dataene fremstilles som naturtypekart for området.

For å diskutere og kvalitetssikre metodikken ble det 8. februar gjennomført et møte mellom Direktoratet for naturforvaltning, Artsdatabanken, Norges Geologiske Undersøkelser og Astafjordprosjektet fase III hos Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim. Målet med møtet var å bli enige om klassingskategorier (nytt klassifiseringssystem må utvikles for kystnære farvann).

Prosjektet har i ettertid utviklet Klassing av naturtyper som skal brukes som input i modelleringen for å fremstille kartene. Helena Kling Michelsen jobber nå med å klasse av alle videotransekter og bunnprøver som er analysert i prosjektet med hensyn til naturtype. Så snart dataene er ferdige vil de bli sendt over til NGU for analyser og GIS-festing av dataene.

 

 

Astafjordprosjektet deltar på NGU-dagene

Astafjordprosjektet fase III ved Tone Rasmussen er invitert til å holde foredrag på NGU-dagene i Trondheim 6.- og 7. februar. Foredragene streames og legges ut slik at alle får anledning til å følge med på konferansen selv om man ikke har anledning til å delta selv.

Sjekk ut foredragene fra : NGU-dagene

Program for NGU-dagen 2012

Vi må ha kunnskap om fjordbunnens viktige samspill med plante- og dyrelivet i dypet. Den samme kunnskapen kan også bidra til å avdekke ustabile masser og skredfare i strandsonen, og bidra til å finne gode traseer for kabler og rørledninger.

Siden 2004 har Havforskningsinstituttet, Statens kartverk og NGU samarbeidet om å kartlegge havbunnen utenfor kysten, gjennom Mareano-programmet. Samarbeidet har gitt samfunnet ny og nyttig kunnskap til bruk og forvaltning av havområdene utenfor Nordland, Troms og Finnmark. De tre etatene ønsker å vise hvilke kraftfulle verktøy vi i dag har for å gi samfunnet ny kunnskap om kystsonen.

NGU-dagen arrangeres på NGU 6.-7.-februar 2012. Her vil vi demonstrere hvordan nye metoder og teknologier åpner for innsyn i en helt ny verden som ligger skjult under vannmassene. Vi vil vise eksempler på hvordan dette gir optimal næringsutvikling og bedre forvaltning av kystsonen.

Styringsgruppemøte 27.01.2012

Det ble avholdt styringsgruppemøte i prosjektet fredag 27.01.2012 på Grand Hotel. Fra venstre; Trine Lise Fossland (daglig leder i Sør-Troms Regionråd), Frode Mikalsen (spesialrådgiver Troms Fylkeskommune), leder av Sør Troms Regionråd Ivar Prestbakmo (ordfører i Salangen), observatør fra Senjakommunene; Audun Sivertsen, leder av styringsgruppen Dag Sigurd Brustind (ordfører i Ibestad) og ordfører i Gratangen Ronny Grindstein. Også tilstede: prosjektleder Børge Arvesen, seniorforsker Oddvar Longva, NGU og rådgiver Silje Gry Hansen fra Harstad Ren Havn.

Avslutning i Harstad- Bjarkøy, Kvæfjord og Harstad

Fredag 27. januar var siste møtet i denne kommunerunden. Møtested var formannskapssalen i Harstad Rådhus.

Fra Harstad møtte: rådmann Hugo Tode Hansen, Hans Martin Nygård og Børge Weines.

Fra Bjarkøy møtte: ordfører Jorunn Berg og teknisk sjef Helge Albrigtsen.

Fra Kvæfjord møtte: ordfører Torbjørn Larsen, næringsoppmuntrer Leif Arne Nygård, naturforvalter Odd Arnold Graabræk og teknisk sjef Helge Stoltenberg.